Klokkekomplikasjoner

Klokkekomplikasjoner er alle funksjonene en klokke rommer, bortsett fra tidsvisning. De kan variere fra det helt enkle til det ekstremt sjeldne og avanserte som kombinerer mange funksjoner. Sistnevnte kan ta flere tiår å utvikle.

Eksempler på komplikasjoner er:

  • Dato-komplikasjoner
  • Kronograf-komplikasjoner
  • Dobbel tidssone (reise-komplikasjoner)
  • Tourbillon, månefase og andre komplikasjoner
Dato-komplikasjoner

Den enkleste komplikasjonen er tillagt datovisning.

De fire vanligste varianter av datovisninger er:

Datovindu
Vinduet er også referert til som en blenderåpning. På noen klokker veksler fargen på tallene mellom rød og svart, og dette kalles “Casino” datovisning.

Big Date
Denne visningen gir en mye større oversikt over datoen og er betydelig mer leselig enn det tradisjonelle datovinduet. Variasjonen har noen ganger to vinduer; venstre viser 0-3 mens den høyre viser 0-9.

Pointer Date
En sentral viser med en pil eller halvmåne som peker på datoen langs skiven utenfor eller i periferien. Dette kalles noen ganger en “Bankers”-dato.

Subdial-dato
Viser datoen på en liten urskive under og brukes oftest sammen med andre komplikasjoner

Andre varianter av datovisninger inkluderer:

Day-Date (dag og dato)
Day-Date legger til ukedagen i dato-komplikasjonen, og kan vanligvis stilles med kronen; å flytte den i en retning endrer ukedag, mens den andre retningen endrer dato. Dette kan også stilles ved hjelp av en liten knapp på siden av kassen. Dette gjøre med et eget spesialverktøy.

Trippel kalender
Også kalt en “komplett kalender”. Den tredoble kalenderen er en videreutvikling av datovisning, og legger ikke bare til ukedagen, men også måned. 

Perpetual kalender (Evighetskalender)
Dette er den mest komplekse typen kalenderfunksjon som finnes på en klokke, noe som gjør den svært kostbar og sjelden. Den viser nøyaktig dato, dag, måned og år, og tar til og med hensyn til skuddåret. Den vil dog trenge korrigering i 2100, når skuddåret vil bli ignorert.

Annual Calendar (Årskalender)
En årskalender er en mellomting av evighetskalender og en trippel kalender. Den er ikke programmert til å ta skuddår med i betraktning, men fortsette å løpe til 31. februar før den går videre til 1. mars.

Equation of Time (Tidsligning)
En evigvarende kalender (EOT) som er den absolutt beste av kalender-komplikasjonene. Den inneholder alle funksjonene i en standard evighetskalender, men har i tillegg en ekstra funksjon: Den måler, i minutter, forskjellen mellom “kalendertiden” og den faktiske “soltiden”.

Kronografiske komplikasjoner

Etter dato-komplikasjoner er kronografen den vanligste komplikasjonen på en klokke.
En kronograf er en vanlig klokke som også har den egenskapen at den fungerer som en stoppeklokke. Dette betyr at den rommer to uavhengige tidssystemer, det ene viser tidspunktet på dagen mens det andre måler tidsintervaller.

Typer kronografer:

Monopoussoir (kronograf med en knapp)
Opprinnelig var alle kronografene “monopoussoir”. To-knappskronografen ble ikke introdusert før i 1923, av Breitling. Forskjellen mellom en-og to-knappskronograf er at modellen med en knapp ikke kan måle avbrutt tidsrom.

Retour-En-Vol (Flyback)
Mens vanlige kronografer startes og stoppes med samme knapp, kan man på klokker med flyback-funksjon nullstille kronografens sekundviser og fortsette med en ny tidtaking uten å måtte trykke på startknappen.
Denne funksjonen ble opprinnelig designet for piloter der nøyaktighet i splittsekund er nødvendig for presis navigering.

Rattrapante (splittsekund)
En rattrapante-kronograf har tre trykkere på kassen. Dette er en funksjon som lar deg måle to separate tider  – eller mellomtid ved hjelp av stoppeklokkefunksjonen. En sekundviser ligger over en annen. Begge viserne går rundt sammen når du trykker på startknappen, og de deler seg når du trykker på knappen for splittsekund.

 

Tachymeter
Et tachymeter er et instrument for å måle hastighet, og finnes ofte på klokker. Mest vanlig er det at en skala er plassert på den ytre eller indre bezelen av en klokke. Tachymeter finnes vanligvis bare på en klokke med kronograf.

Instrumentet måler enheter per time, vanligvis miles eller kilometer. For at et tachymeter skal fungere, må du bevege deg med en fast hastighet og avstand – eksempelvis 1 kilometer. 

Kronografer vs. kronometre
En kronograf er en klokke som har en stoppeklokke innebygd i urverket.

Et kronometer er en klokke med ekstrem nøyaktighet, og som har  gjennomgått og bestått en rekke tester ved den øverste kontrollinstansen i den sveitsiske urindustrien.

Dual Time Zone (Reisekomplikasjoner)

En Dual Time komplikasjon viser deg tiden i én eller flere tidssoner. 

Typer Dual Time funksjoner:

Dual Time
Dette er komplikasjoner med dobbel tidssone, med andre ord kan man med Dual Time har oversikt over tiden i to tidssoner samtidig.

Dobbelt urverk
Selv om det teknisk sett ikke er en komplikasjon, er dobbelt urverk en klokke som inneholder to separate urverk, som hver seg går uavhengig av hverandre.

Dual Time (Dobbel tid)
I klokker som viser to tidssoner er begge tidsvisningene er drevet av samme urverk.

GMT (Greenwich Mean Time)
Klokken viser to eller flere tidssoner.

GMT (Greenwich Mean Time) med uavhengig timeviser
Denne varianten av GMT er en videreutvikling av originalen. Det som gjør denne annerledes er at den vanlige timeviseren stilles uavhengig av 24-timersviseren, noe som igjen styrker klokkens funksjonalitet.

GMT (Greenwich Mean Time) med fast timeviser
Ble introdusert av Rolex på 1950-tallet. En GMT-komplikasjon som betegnes som et pilotur. Når den ekstra timeviseren peker på  klokken 12 indikerer  dette midnatt og når den peker på klokken 6 indikerer dette ettermiddag.

World Time Zone
Denne funksjonen har en roterende indre bezel med 24-timersvisning, en del av urverket, og en ytre bezel, som viser tiden i de største byene i hver av de 24 tidssonene. Den ytre bezelen stilles manuelt av brukeren.

Tourbillon, Månefase og øvrige komplikasjoner

Månefase-komplikasjon
Dette er en tradisjonell og estetisk tiltalende funksjon, Månefase-komplikasjonen forteller om det er full, halv, kvart eller nymåne. Opprinnelig ble denne primært brukt av sjømenn for å måle tidevannet. 

Gangreserveindikator
Et mekanisk ur trenger energi for å virke. Energien brukes av balansen, som får uret å tikke. Den vanligste varigheten er i 42 timer, dersom uret er trukket fullt opp. Men en rekke modeller har 72 timers gangreserve – uret kan altså gå i tre dager før det må trekkes opp igjen. Noen klokker har en gangreserve på opptil 10 dager, der indikatoren viser dager, ikke timer.
Denne nyttige komplikasjonen finnes utelukkende i mekaniske klokker.

Jump Hour
En komplikasjon der timen vises i en åpning som umiddelbart endres hvert 60. minutt.

Alarm
En alarmfunksjon finnes i både manuelle, automatiske og quarts urverk. En alarmtid kan stilles inn for å minne brukeren på en hendelse.

Minute Repeater (Minuttrepetisjon)
Minutt Repeater er et funksjon i urverket som kan slå tiden i timer, kvartaler eller sekunder ved hjelp av et trykkstykke. Dette var en ganske vanlig komplikasjon for lommeur på 17- og 1800-tallet, og er i dag produsert snarere som et samleobjekt enn et verktøy.

Tourbillon
Oppfunnet av A.L. Breguet. Tourbillon forbedrer balansen i klokken, og eliminerer tidtaksfeil forårsaket av tyngdekraften og endrede stillinger. Selv om dette strengt tatt ikke er nødvendig med tanke på nøyaktighet i dag, blir Tourbillon likevel verdsatt som en funksjon i klokker av høy kvalitet. Tourbillon er en sjelden funksjon og krever mye tid og betydelig dyktighet å konstruere.